Vi kan løse dette sammen

I løpet av 2015 skal Drammen kommune ta imot 170 flyktninger, noe vi i Drammen AUF ser veldig positivt på. Det skriver Rutkay Sabri i et innlegg i Drammens Tidende 01. desember 2015.

original_1478643091_7712784

I løpet av 2015 skal Drammen kommune ta imot 170 flyktninger, noe vi i Drammen AUF ser veldig positivt på. Dette er mennesker i nød og som har blitt tvunget til å flykte fra alt det de hadde en tilknytning til. Drammen er en av de beste kommunene i landet til å bosette flyktninger. Vi mener at det å hjelpe mennesker i nød forutsetter at alle de politiske partiene står samlet og kommer fram til en enighet. Vi kan ikke bekjempe frykt med sinne og vi har heller ikke tid til å miste.

Videre i artikkelen kunne vi lese om skepsisen til bystyre- og fylkestingspolitikeren Lavrans Kierulf fra Frp, der han presiserte at FrP ikke vil delta på Norges største dugnad, noe vi i AUF synes er både trist og smålig. Spesielt rørende blir det når vi vet at dette vil berøre mange enslige barn og unge.

Har vi nok plass til alle?

Selvfølgelig har vi plass. Politikk handler om prioriteringer. Om man ikke har nok boligkapasitet i dag, klargjør dette behovet for at kommunen må bruke mer penger på skaffe flere kommunale boliger.

Integreringen er alfa og omega

Når flyktninger kommer er det viktig at vi inkluderer dem i vårt lokalsamfunn, men hvordan skal vi gjøre dette? Vi kan ikke bare sende dem på norskopplæring og forvente at det skal være nok. Her trenger vi flere gode tiltak og handlingskraft fra politikerne våre.

Drammen AUF mener at følgende tiltak bør iverksettes:

1) Vi mener at norskopplæring er en viktig nøkkelfaktor for å kunne få til en fullverdig integreringsprosess.

Språk er makt og et viktig redskap for kommunikasjon. I tillegg til norskopplæring må det gis muligheter til å praktisere det norske språket. Ved å få flyktninger raskere ut i arbeid, vil de få muligheten til praktisere språket mer, samt få nye bekjentskaper.

Her må kommunen komme inn mer på banen. Kommunen er byens største arbeidsgiver, så kommunen må sammen med NAV hjelpe flyktningene med å komme ut i arbeid. Vi kan lære av Lillehammer. Her sender de flyktningene på praksisarbeid så de kan lære språket mens de jobber. Dette har gitt gode resultater for arbeidsplassene og flere flyktninger fått tilbud om jobb etter praksisen.

Flyktningen som er ute i praksis får samme introduksjonslønn som alle andre flyktninger får når de sitter på skolebenken.

2) Barn og unge må inn i skoler og barnehager så fort som mulig. Vi må få barn inn i skole og barnehage så de kan bli en del av vårt samfunn raskere. Utdanningsløpet er en viktig del av integreringsprosessen til de unge.

3) Vi må ta flyktningene godt imot og gi dem følelsen at de er velkomne her. Føler man seg velkommen, godtatt og akseptert i et samfunn er det lettere å bli en del av det, enn hvis man føler seg uønsket og utelukket fra samfunnet. Dette er en jobb for hele drammenssamfunnet, og et punkt der enkeltpersoner kan utgjøre en kjempeforskjell!

4) Samarbeidet med frivilligheten er også helt sentralt. Turistforeningen i Drammen gjør allerede en kjempe innsats ved å presentere minoriteter for norsk friluftsliv. Aktiviteter som idrett, teater, korps og liknende kan også spille en sentral rolle ved å gi de som er nye i landet et nettverk og kan bidra til å oppleve mestring, tilhørighet og samt kjennskap til det norske samfunnet.

Derfor er det viktig at flyktninger blir trukket inn i kulturaktiviteter og idrett, og inviteres inn i det store, norske «vi». Det må ikke glemmes at integrering er en «toveis» prosess og handler om gjensidig bevegelse.

Vi har plass, vi har muligheter og vi har ressursene. Spørsmålet er om vi har handlingskraft og politisk vilje.