Det er ikke et fritt skolevalg

Ordningen som Wali Gilani og Høyre har lagt sin elsk på kan ikke kalles et fritt skolevalg. Andreas Brandt skriver om ordninga med fritt skolevalg i Drammens Tidende 27. november 2015.

original_1478639233_270737

Det er i stedet en konkurranse mellom elevene, der førstepremien er en plass på en A-skolene. «Taperne» havner på B-skolene, som de risikerer å måtte flytte tvers gjennom hele fylket for å gå på. For disse personene oppleves ikke et karakterbasert opptak som noen «frihet».

Samarbeidspartiene i Buskerud, med Arbeiderpartiet i spissen, kommer til å innføre nærskole-prinsippet for elever på videregående skole i Buskerud. Dermed vil ikke elevene komme inn på de forskjellige skolene kun basert på hvilke karakterer de har, men i stedet ut fra hvor nærmiljøet deres er. Er det allikevel slik at en elev vil bort fra stedet personen er oppvokst på, enten det er på grunnlag av mobbing eller en annen særskilt grunn, så skal denne personen selvfølgelig få muligheten til det.

Unge Høyre elsker konkurranse. De mener at det som motiverer ungdom til å yte sitt beste på ungdomsskolen å skremme dem til å yte sitt beste. Vissheten om at de risikerer måtte flytte på hybel til andre enden av fylket om de ikke kommer inn på nærskolen sin, fordi andre elever har bedre karakterer enn dem. For ungdom som sliter seg gjennom ungdomskolen, kan det ikke være mye motiverende å flytte på hybel i en alder av 15 år. Bort fra familie og venner, og til et nytt og ukjent miljø. Det er å leke med sårbare ungdommers skjebne, begrunnet i Unge Høyres mål om konkurranse mellom elevene.

Wali Gilani tar også helt feil når han skriver at elever ikke selv får velge studielinje med Arbeiderpartiets nærskole-prinsipp. For hvis ikke nærskolen din tilbyr det studieprogrammet du vil gå på, så skal du få mulighet til å gå på en skole som tilbyr dette programmet.

Utdanningsforbundet er også helt enig med AUF og Arbeiderpartiet. Hovedtillitsvalgt Thom Jambak sier i et intervju utført av NRK Buskerud at han kjenner flere historier der ungdom har måttet flytte hjemmefra, siden de ikke har gode nok karakterer til å komme inn på sin nærskole. I samme intervju viser han til en gutt fra Hurum som ikke kom inn på byggfag på Røyken VGS, men som måtte flytte til Numedal for å få skoleplass.

Unge Høyre er redd for at elever ikke skal få plass på sin nærskole, men det skal de få slippe å bekymre seg over. For på samme måte som at foreldre vet at det står en plass klar til barna sine når de skal starte på barne- og ungdomsskolen, skal ungdom vite at det også står en ledig plass til dem på sin nærskole når de en dag skal starte på videregående. I motsetning til Høyres karakterbaserte opptak, der ungdom går spent gjennom sommerferien uten å vite om de må flytte eller ikke for å få skoleplass, gir dette trygghet til elevene og familiene deres.

Høyres karakterbaserte opptak har ikke endret mye på elevers søkemønster. De fleste har søkt og fått plass på sin nærskole. Problemet med Høyres system har vært de som ikke har kommet inn på den skolen de vil, og som har endt opp som taperne av Høyres ordning. De som Høyre har trodd at de skulle klare å skremme til å prestere bedre på skolen, og de elevene som har vært blant de mange som har droppet ut etter å ha blitt umotivert på skolebenken på en skole i andre enden av fylket enn der eleven kommer fra.